Søskenkjærlighet!

Hva er vel småsøsken til for, om man ikke kan erte dem litt?

 

 

 

 

I høst skulle min lillesøster Victoria stå konfirmant og i den anledning hadde jeg, mamma og storesøster Monica pønsket på ett pek, en liten spøk, vi skulle utsette Victoria for på konfirmasjonsdagen. Ideen om Stabburets Leverpostei kom ganske kjapt da alle som kjenner Victoria vet hun har en forkjærlighet for den. Ideene om utførelse havner fort på kake og lillebror Nicolai skyter fort inn fra sidelinjen at vi burde smøre opp en sjokoladekake med leverpostei. Den ideen ble kjapt nedstemt. Hehe.

Ideene ble mange, alt fra å lure henne til å tro at en stor gul kake med spiselig bilde med leverposteilogoen var hovedkaken i konfirmasjonen til Nicolai sin leverposteiglasur.

 

Av en eller annen grunn som jeg ikke husker ble spøken skrinnlagt, men jeg ga meg ikke så lett. Jeg hadde fått blod på tann! Og da Stabburet lanserte en leverposteilokk-kampanje var jeg ikke nådig. Jeg fant ett bilde av Victoria i lånt bunad (hun fikk jo ikke sin før konfirmasjonen), lastet det opp på lokk-siden og laget ett lokk som jeg også bestillte. I samme prosess tok jeg også kopi av lokk-bildet og fikk Stian til å skrive det ut til meg på jobben, der de har skikkelig god printer, etter att jeg hadde lekt meg litt med det. Endte opp med ett stort bilde og mange små.

 

Jeg satt en hel kveld å klippet ut 48 små bilder og ett stort ett før jeg tok lim på baksiden på ett og ett lite bilde, plasserte en tannpirker bakpå og la ett bilde oppå der igjen. Lagde egen kakepynt.

 

Så til kakedelen. Jeg hadde tidligere i september kommet over gule mini-muffinsformer og som lykkelig ny eier av ett mini-muffinsstekebrett måtte jeg jo bare lage mini-muffins. Så da, for å matche fargen til leverpostei, lagde jeg Oboymuffins (oppskrift kommer nederst). Glasuren måtte også matche leverposteien så den ble Oboysmørkrem. Jeg kunne sikkert hatt en dråpe rød fargepasta i både muffinsrøren og i glasuren for å få den litt nærmere i farge da leverposteien er svakt brunrosa. Men pytt pytt.

 

Jeg valgte å gjøre det enkelt da jeg pyntet mini-muffinsene med glasur slik at de ikke skulle stjele oppmerksomheten vekk fra leverposteipynten. I tilegg var klokken to om natten, natt til konformasjonen, jeg var fire dager fra termin og jeg hadde brukt hele dagen på å lage hovedkaken til konfirmasjonen. Jeg var SLITEN! Så da ble det enkelt :) Men det ble tøft fordi om.

 

 

Da kakene skulle serveres, snek jeg meg inn på vaskerommet der jeg danderte min lille spøk. Jeg la det store bildt i midten av ett kakefat og satt mini-muffinsene pent oppå bildet før jeg stakk kakepynten oppi noen av mini-muffinsene. Så snek jeg meg ut igjen med kakefatet og satt det på kakebordet. Alle lo godt da de så det og reaksjonen til Victoria var verdt det.

 

Spøken min var nå komplett, for under gaveåpningen hadde hun fått del 1 av spøken: leverposteilokket lå øverst i gaven fra oss ;) Hehe.

 

 

 

 

Oppskrift på muffins:

• 125 g Smør
• 2 dl Sukker
• 3 Egg
• 4 dl Hvetemel
• 2 ts Bakepulver
• 1 ts Vaniljesukker
• 3 ss Oboy (eller mer om du ønsker det)
• 1,5 dl Melk

Bruk romtempererte egg og smør.

 

Miks smør og sukker hvitt, men ikke for lenge.

Tilsett ett og ett egg og pisk godt mellom hvert.

Sikt inn alt det tørre og rør inn melk helt til slutt.

 

Stekes i 12-15 minutter på 170°C.

 

Denne røren holdt til 50 mini-muffins og 4 standard. Ellers holder den til 24 standard.

 

Oppskrift på smørkrem:

• 100 g Smør
• 300 g Siktet Melis
• 1/2 ts Vaniljesukker
• 2 ss Oboy (eller mer)
• 3 ss Melk el. annen væske

Miks alt godt sammen til du får en klumpfri smørkrem. Det er viktig å bruke romtemperert smør.

 

Denne oppskriften ble litt stor til mini-muffinsene mine, så de 4 standarne som jeg beholdt selv fikk seg en god porsjon smørkrem hver seg :)

 

 



Kanelsnurrer

Fryseren skal fylles!

 

Eller, det er vel lov å leve i trua om at den skal det. Hehe.

 

Jeg er når jeg baker disse deilige bollene i uke 36, høygravid og veldig fysen på bakevarer. Jeg går for Kanelsnurrer og stor deig med tanke på å fylle fryseren litt. Oppskriften finner du her. Med denne oppskriften fikk jeg tre fulle brett med totalt 34 store kanelsnurrer og 5 små. Jeg er usikker på hvilken mengde jeg brukte av smør, sukker og kanel som jeg brukte som fyll da jeg bare tok til jeg var fornøyd. Etter etterhevingen, rett før de gikk i ovnen, penslet jeg kanelsnurrene med egg og drysset over med perlesukker. Jeg har brukt den svenske varianten som er hvitere og ikke like hard.

 

Deigen var så stor at jeg så meg nødt i å ta salongbordet i bruk, da kjøkkenbenken min var for liten.
Det å skulle kjevle ut en så stor deig er trening nok i seg selv om man ikke i tillegg er høygravid, sliten, har kraftig bekkenløsning og bordet er i knehøyde. Tok meg litt tid for å si det slik ;)



 

Her har jeg begynnt å smøre og de små klattene med smør er bare litt av hva som gikk med for å dekke hele deigen. Jeg brukte en slikkepott for å smøre ut og det er ett genialt triks når du har mye å smøre. Øverst i hjørnet ser dere min lille "hjelper" på nesten to år som hjalp til med å lage hull i deigen og å spise smørret. Hehe.

 



Ferdig smurt.

Her er deigen ferdig sukkret.

Så måtte kanelen på. Blir ikke kanelsnurrer uten kanel.

Her har jeg rullet den sammen. Mens jeg rullet dro jeg i rullen slik at jeg strammet den. Ved å gjøre det holder snurren seg samlet og blir ikke til en løs spiral etter steking.

3 fulle brett med kanelsnurrer klare til etterheving.

Store flotte snurrer.

 

Glemte å ta bilde av de med perlesukker på fr steking, men her er de inni ovnen. De hver godt og blir skikkelig store.

På toppen for dere se de ferdig stekt (bildet er oppned ser jeg, men jeg får ikke snudd det). Jeg pakket de inn i poser når de var avkjølt, men mange forsvant sporløst mens de enda var varme. Hehe. Både Stian og Vanessa hjalp til med å få dem til å forsvinne og merklig nok var det bare fire snurrer som kom seg så langt som til fryseren nede i boden. Woops! Hehe.

Beklager dårlige bilder, men jeg tok de med mobilen da jeg ikke ville grise ut kameraet, og mobilkameraet har sett sine bedre dager.